Det er ikke bare i Norge at mjød som drikk har hatt en skikkelig renessanse de siste årene. Noen er kanskje kjent med polsk og amerikansk mjød, men det er nok ikke like mange som har prøvd stort fra Nederland og Belgia. Det har du en anledning til å gjøre i disse dager, om du sjekker innom Vinmonopolet.

Lenge før Belgia ble kjent for ølbrygging, høstet de keltiske og germanske stammene i Nederlandene (dagens Belgia) vill honning for å gjøre primitiv honningvin.

Med den romerske erobringen av Nord-Galia kom hydromeli (en enkel gjæret drikk av vann og honning) og mulsum (vin søtet og krydret med honning). I tidlig middelalder i Flandern og Wallonia var honning det viktigste naturlige søtningsmiddelet som var tilgjengelig, og derfor lukrativt på lokale gods.

I høymiddelalderen blomstret klosterkulturen, og klostre som de i Ardenne og Flandern ble viktige for landbruksinnovasjon. Her gikk det med store mengder bivoks til alterlys, noe som ga tonn med honning som et biprodukt. Denne ble brukt som base for medisinske tikturer (metheglin), hvor honningen ble blandet med urter som salvie, timian og mynte. De fant imidlertid ut at bygg og hvete kunne høstet årlig med høyt utbytte, mens honningen var mer avhengig av vår og sesong.

Humlen fikk sitt inntog i det 13.-15. århundre. Det lot de konservere ølet mye bedre, frakte det lengre, noe som åpnet opp for større produksjon. Korn var billig og honning var dyrt, men dukket allikevel opp i ølstiler som honey tripels og bières de miel.

I løpet av de siste ti årene har det imidlertid skjedd en del, og vi ser session-mjøder på 5-7%, melomels og eikefatlagring. Som flere her på berget ble de nok inspirert av Ken Schramm og Superstition Meadery i USA, og forhåpentligvis ser vi mer i framtiden.

Navn: De Noordeleikje Mederji - Stroopwafel
Pris: 409.40,-
ABV: 13.5%
Sjanger: Mjød - Annen
Untappd
Vinmonopolet

Aromaen gir meg mye vanilje, lys karamell, honning, og litt Bixit-kjeks. Kanskje en litt mindre kjeksete aroma med mindre mørk karamell enn hva faktiske stroopwafels, men bør være innbydende for de som er glade i søtsaker.

Smaken er også ganske søt, men det har nok med kombinasjonen av vanilje og karamell heller at det er så søtt. Opplevd sødme heller enn faktisk sødme. Heldigvis kommer det litt kledelig beskhet fra brent karamell i ettersmaken, og det balanserer ut sødmen til en viss grad.

4/5

Men det går jo an å bruke søt mjød i dessert også.

Sødme har godt av syre, så min plan vare å lage tilslørte mjødpiker ved å brune griljermel med smør, koke inn biter av grønne epler med mjøden, piske kremfløte litt løst og blande i et glass. Lettvint og godt, men dessverre forsvant mye av det unike med smaken til mjøden, og det smakte egentlig som hvilken som helst karamell. Å drikke den på siden er et godt, og ikke minst et mer lettvint alternativ.

Navn: The Blacksmith’s Meadery - Lux in Tenebris
Pris: 409.20,-
ABV: 11%
Sjanger: Bærmjød / Melomel
Untappd
Vinmonopolet

The Blacksmith’s Meadery er det høyest rangerte mjøderi i Belgia, men så skal det sies at det bare finnes to. Mjøderiet ble startet av Gert Smet i 2016, og lager alt fra braggots til melomels, til lettdrikkelige ting til fatlagrede ekstremmjøder.

Lux in Tenebris betyr “lys i mørke” og har opphav i Johannes 1:5. Mjøden derimot lukter kirsebær, blåbær, litt hvit sjokolade og vanilje. Der mange melomels kan lukte ganske likt, så blir dette en litt morsom vri litt mot dessert.

Det smaker på mange måter som kraftige melomels pleier å gjøre også, men igjen med en vri. Tydelig kirsebær, blåbær og litt kledelige tanniner, men det slå meg at de har truffet skikkelig bra på sødme/syre-balansen. Det skjer ikke så ofte, spør du meg. Ofte blir det for søtt, for syrlig, for lite søtt, eller for lite syrlig. Her har de truffet på en sånn måte at det smaker rikt og generøst, samtidig som du faktisk kan drikke litt av det.

4.25/5