Nøgne Ø - Jacob’s Ladder

Navn: Nøgne Ø - Jacob’s Ladder
Pris: 129,-
ABV: 12%
Sjanger: Engelsk barleywine
Untappd
Vinmonopolet

Jakobsstigen refererer til en bibelsk henvisning og et metaforisk begrep som har blitt brukt i ulike sammenhenger gjennom historien. Uttrykket stammer fra Første Mosebok i Bibelen, spesifikt Første Mosebok 28:10-19. Ifølge den bibelske fortellingen hadde Jakob, sønnen til Isak og barnebarnet til Abraham, en drøm der han så en stige som strakte seg fra jorden til himmelen.

Metaforisk sett har Jakobsstigen kommet til å representere en forbindelse mellom det jordiske og det guddommelige. Den symboliserer veien eller broen mellom den materielle verden og den åndelige sfæren. Stigen blir ofte sett på som en metafor for åndelig oppstigning eller personlig vekst, der hver trinn representerer et skritt mot en høyere forståelse, opplysning eller nærhet til Gud.

Konseptet med Jakobsstigen har også blitt referert til i litteratur, musikk og populærkultur for å formidle temaer som åndelig reise, transformasjon eller streben etter høyere sannheter. Et eksempel på det er filmen med samme navn fra 1990 med Tim Robbins som hovedrolle.

Men du kom nok hit for å høre om ølet. Dette er en klassisk engelsk barleywine, som har stått til modning på eikefat som tidligere har modnet bourbon-whiskey.

Jeg fikk knekk, brent sukker, demerara, rosin, lakris, cola og bitter humle. Spesielt smaksmessig så er dette klassisk Nøgne Ø sterkøl, og med det mener jeg spesielt med tanke på smaken av demerara-sukker, som er noe vi har sett nå noen år. Jeg har ikke veldig mye mot denne smaken, men jeg har bekjente som nærmest har boikottet Nøgne Ø sine sterkøl av den grunn. Skulle jeg velge så hadde jeg valgt bort sukkeret, prøvd å skaffe ferskere bourbonfat og lagret ølet lengre på de.

Men det smaker ganske godt altså. Kroppen er relativt fyldig selv til barleywine å være, og ølet har en relativt bitter avslutning som til meg antyder mer amerikansk barleywine enn engelsk, men det er ikke så nøye. Med lagring vil nok bitterheten roe seg ned litt, og de noe skarpe smakene bør runde seg av litt.

Så på den metaforiske stigen er den under øl som Paragon, Phoenix, V.S.O.J., A Deal With The Devil eller Xyauyu, men prisen er fin og det fungerte fint som premieringsøl etter kantklipping og luking den ene julidagen i Bergen der det er opphold.

4.25/5