Fèlsina - Fontalloro og grillet lammelår på toscansk vis

Jeg innrømmer det - jeg er i min Toscanske fase for tiden. Det blir fort sånn når du har vært på tur og blitt betatt. Plutselig ser du på hvordan du kan få det gulbeige og olivenfargede inn i hjemmet, og plutselig skal du ha digre potter med rosmarin og lavendel i hagen. Enn så lenge bruker jeg forelskelsen for det den er verdt og prøver å spise litt mer inspirert av nettopp Toscana.

For meg er essensen de gode råvarene, solide mengder med urter, sitrus, og olivenolje. Dessverre er det ikke hver dag du finner lammelår i butikken, men mitt tips er å hamstre og fryse ned. Ellers så kan du gjerne bruke lammekoteletter, lammecarré eller andre gode stykker. Tilbehøret blir hvite bønner med deilige grønnsaker.

Ingredienser:

  • 1 stk. lammelår

  • 2 fedd hvitløk, skjært i skiver

  • 1 spiseskje fersk rosmarin, grovhakket

  • 1 spiseskje fersk salvie, grovhakket

  • 2 teskjeer ferske timianblader

  • Zest fra 1/2 sitron

  • 30ml olivenolje

  • 30ml tørr hvitvin

  • 6g salt

  • 3g sort pepper

  • 3g fennikelfrø, knust

  • 2 teskjeer sitronsaft

Fremgangsmåte:

Gjør noen snitt i lammelåret og stapp med hvitløk og marinaden som du lager av rosmarin, salvie, timian, sitron zest, olivenolje, hvitvin, salt, pepper, og knuste fennikelfrø.

Fordel resten av marinaden utover og la den stå i en time i romtemperatur, eller 8 timer i kjøleskapet. La uansett kjøttet romtemperere seg før du begynner stekeprosessen.

Sett opp grillen for indirekte grilling:

Lag en pipestarter og la den brenne til den er dekket med grå aske på toppen.

Hell det ned i ene siden av grillen, og la det være tomt på den andre. Dette er da siden med indirekte varme.

Når grillen når 180-200 grader setter du inn lammet her.

Bruk et Meater+ (eller lignende) termometer og juster til ønsket mål. 55-57 grader syns jeg er helt topp.

De siste 5-10 minuttene flytter du kjøttet over på direkte varme og bruner å alle sidene.

Ta kjøttet fra grillen, og la det kjøle seg ned dekket løst med aluminiumsfolie i 15-20 minutter før du deler det opp og serverer.

Mens det kjøler seg ned kan du helle over litt god extra virgin olivenolje og fersk sitronsaft.

Hvite bønner med grønnsaker

Ingredienser:

  • 200g cannellini beans, cooked

  • 2 fedd hvitløk, knust

  • 4 blader salvie

  • 50ml tomatpurée

  • 30ml olivenolje

  • Salt og pepper.

  • 100g aubergine, i terninger

  • 100g zucchini, i skiver

  • 100g paprika, i skiver

  • 100g cherrytomater

  • 1 liten rødløk, i passe store biter

  • 2 fedd hvitløk, i skiver

  • 30ml olivenolje

  • 1 teskje herbs de Provence

  • Salt og pepper

Legg de hvite bønnene i vann i noen timer hvis de er tørre i utgangspunktet. La de stå og putre på medium varme til de er møre og gode.

Grønnsakene blander du sammen og baker eller airfryer til de er karamelliserte og har fått en fin, litt brunet farge.

Fèlsina - Fontalloro 2019

Når det kommer til vin så syns jeg du skal gå for en god Chiant Classico Riserva, eller en Brunello di Montalcino. Det er litt viktig å huske på at relativt kraftige viner kan bli i meste laget hvis du serverer en veldig enkel kjøttrett alene. Med tilbehøret vi har med her derimot så har du plutselig mer sødme, mer syre og urtenoter å spille mot. Dette gjør det trykkere å åpne en vin som sparker litt ekstra fra.

Fèlsina holder til på den sørlige kanten av Chianti Classico-appelasjonen. For tre tusen år siden brakte etruskerne vin og oliventrær til dette området, som de da kalte Fèlsina (“frodig” på norsk). Vineriet ble etablert i 1966 da Domenico Poggiali Fèlsina kjøpte eiendommen.

Poggiali-familien har gjort en enorm jobb med å utvikle vinmarkene, og etter hvert har de også fått med Giuseppe Mazzocolin og Franco Bernabei på laget. Dette har virkelig gjort susen, for i 17 utgaver av vinguiden Gambero Rosso så har Fèlsina fått den gjeve prisen Tre Bicchieri (tre glass) hele 17 ganger. Når det kommer til Toscansk vin så blir det ikke mer klassisk enn Fèlsina.

Fontalloro er laget på 100% sangiovese-druer, og den er modnet på nye og brukte barriques i opptil 20 måneder. 2019-årgangen var ekstremt varm, med spesielt mye varme på sommeren, men takket være regn mot slutten av juli reddet det seg inn og du fikk viner med rik frukt, fin struktur og god syre.

Vinen har flott fruktintensitet, men til tross for den varme årgangen så opplevde jeg smaken som en blanding av rød og mørk, uten å gå helt til tørket frukt, eller i retning av syltetøy. Det smaker deilige kirsebær, syrlig, men samtidig litt fyldig, krydret og med et lite urtepreg. Eikemodningen kjennes, uten at det blir overdrevent. Tanninene balanserer frukten på en flott måte, og selv om vinen sikkert blir enda bedre om 10 år så smaker den nydelig allerede nå. Til 599,- er det en kostbar vin, men det er den verdt.

90p (4.3/5)


Nyeste innlegg om lam:

Neste
Neste

Mjøderiet - Pirates of the North, panna cotta og komprimert rabarbra