Pære, blåmuggost og valnøtter er en nydelig kombinasjon, som jeg liker å inkludere når bordet skal fylles med godsaker. Det slo meg nylig at jeg aldri har lagd en hvit pizza basert på det, og når pizzaen har frukt og nøtter så valgte jeg en vin som matcher dette gjennom druene chardonnay og savagnin. Mer om denne nederst.

Baseoppskriften min for deig er:

400 g hvetemel
12 g salt (3% av mengden mel)
4 g gjær (1% av mengden mel)
250 g vann (62% av mengden mel)

Dette er nok til to deiger i den størrelsen som jeg liker å lage de i, og det holder til to personer. Noen liker mindre deiger, noen liker våtere deiger, noen liker langtidsheving og noen liker surdeig. Det er tid og sted for alt det, men jeg syns det er viktig å øve på deiger som du kan få til på relativt kort tid.

I dette tilfellet lar jeg kjøkkenmaskinen kna den i 20 minutter på medium/lav hastighet. Form den til en ball, dekk den til med litt ekstra hvetemel under og over og la den heve i 2-3 timer. Del den i to, form de til baller, dekk til og la de etterheve i et par timer til. Hvis det haster ekstra mye så er det ikke verre enn å kjøre på, men en litt solid etterheving gjør det lettere å forme selve pizzaen, da glutenet i deigen får slappe skikkelig av.

Toppingen består av:

Creme fraiche, la den helst renne av litt
Olivenolje
Salt/pepper
Mozzarella, mos den litt og la den renne av litt
Gorgonzola dolce (eller annen blåmuggost. Mengden vurderer du selv)
Pære, skjært i skiver
Valnøtter, knust grovt
Chiliflak
Trøffelsalami (eller annen god pølse)

Spre creme fraiche, ha på en grei mengde olivenolje, salt, pepper, mozzarella, gorgonzola dolce, pære og salami på toppen.

Jeg liker pizzaen best når den får noen brente flekker både på deigen og på salamien. Ovnen min er fra merket Cozze, går på gass og koster ikke allverdens. Til vanlig bruker vi bare en tykk stålplate i komfyren, men best resultat blir det alltid ute. Hadde Bergensværet bare gjort det fristende litt oftere…

Domaine des Carlines er drevet av Patrick og Sophie Ligeron, som jobbet med vinproduksjon i Champagne og Loire-dalen før Patrick oppfylte drømmen sin med å reise hjem til Jura for å lage vin der. Vineriet startet i 2015, og holder til i landsbyen Menétru-le-Vignoble i grand cru-appelasjonen Château-Chalon.

Jordsmonnet her er kalkstein fra jura-perioden, noe som bidrar med mineralitet.

Vinen deres La Vouivre er en referanse til mytologien om en slangelignende skapning med vinger og giftig ånde som herjet i middelalderens Frankrike. La Vouvre viser seg aldri på dagtid - hun gjemmer seg i gamle slott og grotter, og vokter gjerne én eller annen skatt. I Franche-Comté-regionen er nok dette den mest populære myten, og det har gitt navn til steder som Vouivre-fossen.

Drueblandingen er 80% chardonnay og 20% savagnin. Mange har nok en formening om den gule fruktigheten chardonnay pleier å gi, men savagnin bidrar vanligvis med nøtter, syre, mineralitet, krydder og lagringspotensiale. Det var nettopp dette som gjorde at jeg fikk lyst på valnøtter på pizzaen.

2021 var en mildt sagt sørgelig årgang. Problemene begynte i februar, som var unormalt varm. Dette gjorde at vinmarkene begynte å våkne til live etter vinterdvalen, så når frosten og deretter heftige mengder hagl kom i april så gjorde det at enkelte produsenter mistet opptil 82% av avlingen. Ellers var det også en ganske kjølig årgang, noe som gjorde at man gjerne måtte høste inn senere enn vanlig, og at frukten som normalt smaker gult blir mer i en grønnere retning.

På aroma fikk jeg først en del stikkelsbær, men vi konkluderte med at denne trengte litt høyere temperatur og litt luft. Etter en halvtimes tid med lufting kom mer gul frukt, og litt eik. Smaken følger lukten, men her fikk vi også pære, mer eple, levert sammen med en ganske heftig syre. På ettersmaken fikk jeg litt eik og mineralitet, og lengden vil jeg si er ganske bra. Dette er virkelig en usjenert vin, som også vil passe fint til fisk med smørsaus, laks, eller kylling gjerne med litt saus.

Smaksmessig er vi her langt fra så flor-dominert og nøttete som en 100% savagnin vin jaune - faktisk langt fra. Det jeg så for meg var nok varmere på frukten og med mer nøttepreg, men vi kombinasjonen allikevel var flott. I den kjølige 2021-årgangen kanskje litt mer matvin enn drikkevin, men vi fikk veldig lyst til å kjøre nøyaktig samme opplegg med den vesentlig varmere 2022-årgangen. Du ser meg nok ved hyllene på Bystasjonen en dag.

88p (4.1/5)